Henning in Asia

EDIT:
Denne bloggen er sær og fikser ikke bildene helt bra.
For å se hele, bare høyreklikk og trykk på "vis bildet" eller noe lignende, så ser dere hele. (det synes hvertfall jeg er enklest)
Ellers går det an og scrolle helt nederst i posten.
Jeg er snart tom for lagringsplass på bloggen, så jeg må hotlinke litt fra photobucket.. får se om jeg finner en bedre løsning til nestegang.
(men hey, se lyst på det: disse bildene har hvertfall bedre oppløsning)

Først og fremst, jeg får gi dere dagens casting av gruppen (som viste seg å hete "Smap", ikke "smakk"):

For en kjekk gjeng!
(her i dristig posering vel og merke)

Jeg fikk oppleve min lenge etterlengtede drøm med å være på karaoke med noe berusede japanere på lørdagen..det var storstas. Det var egentlig bare meg, min verstmor og søster, men etterhvert dukket vertspappa opp med sine venner. Jeg ble erklært godt likt etter kort tid, og Dragonball Z sangen ble sunget i min ære bla.a.
Storstas!

Det var ingen matlaging dåg, men kampsport ble det dåg.
Vi fikk litt teori bak Shorinji Kempo, som er generelt sett en livvstil like mye som det er en kampsport. Meget interessant, de hadde bla.a en fysisk tolkning av en Kanji for å "gjøre", hvor det ble to voksne med to barn på ryggen som stod mot hverandre. For skaperen betydde dette at de sterke skal forsvare de svakere.
Etter mere teori om å bruke alle disse "triksene" for godhet i verden, fikk vi litt undervisning i selve kampsporten, og mulighet til å praktisere det sammen med 4-5 åringer.
Det var fantastiske morsomme høydeforskjeller til tider. Min svenske venn Jonatahan (som er en 190) ble parert med den korteste gutten der som nådde ham nesten opp til beltet f.eks. Meget interessant :p
Men det var jo bare øvelse, ikke aktuell slossing, så det var ikke store problemene med litt velvilje.

Så det var gøy med andre ord, en lettelse etter at jeg var sikker på at det kom til å bli mye smerte. (de eldre gutta i aksjon var ikke noe jeg hadde spesielt lyst til å blande meg inn i)

Det neste nevneverdige jeg har opplevd er vel en tur innom lanternefestivalen de har her i Nagasaki. Det er en kinesisk festival, men de har den av en eller annen grunn her og.
Helt sinnsykt pent, vi burde hatt noe lignende i Norge..!
Jeg så et show om en drage som jaget en ball. (Dragonball assosiasjoner noen?) Det var gøy en periode, det var en sånn drage som flere asiatere styrte med pinner, og forrerst var det en fyr med en pinne med en ball på. Men det varte så evig lenge, og de løp generelt sett bare rundt i sirkler på scenen og ute blandt publikum. Man skjønte hva som kom til å skje etterhvert. (mere løping. Mere løping. Sirkel! Mere løping. Mere løping. Sirkel! Mere løping etc.)

(en lanterne..det var fullt av disse langs gatene)

Men saft suse hvor mye god mat. Familien min kjøpte alt mulig tror jeg, så var god og mett på vei hjem. Vi stanser da innom en sushi restaurant som er rett ved huset, hvor vertspappaen min har gått i klasse med eieren. Da skulle jeg jo smake på alt mulig der og. Jeg var så mett den dagen.
Men jeg kan peke ut at varm sake faktisk er ganske ålreit, men en kopp er mer enn nok. Sushien her er awesome, og jeg spiste til og med blekksprutarmer. Det var meget spesielt, det smakte litt som gummi.

Til slutt kan jeg alltids nevne dagens hendelser. Vi besøkte forskjellige barneskoler, og fikk dermed litt forskjellige opplevelser. Så mye å prate om når vi traff hverandre i ettertid med andre ord.
Jeg hadde det helt fantastisk gøy. Etter tidenes mottagelse lekte vi en lek med alle barne hvor vi skulle stå i en enorm sirkel i gymsalen, hand i hand, og vifte med hendene til en sang.
I sangen begynte hvert vers med en måned i året (i rekkefølge), og når din måned kom skulle man gå ut til midten av gulvet og danse rundt i en sirkel.
Så herlig japansk, jeg lo så jeg holdt på å knekke sammen hele tiden.
Spesielt når Cody (som er 208cm) gikk ut for å danse.

Finner dere Cody på dette bildet?

Etterpå var det gym, med kanonball og tauhopping. Kjempegøy, men det skjedde ikke noe voldsomt spesielt her.
Dagens høydepunkt var en gammel japansk tradisjon vi gjennomførte.
Første dagen om høsten, skal man jage ut "Oni", en form for ond ånd eller demoner, for å ha godt hell det kommende året.
Dette gjøres ved å steke bønner som man kaster på dem. (bønner er i metallelementet, noe "oni" også er, men ved å steke bønnene blir de "sterkere")
Dette ble da illustrert ved at 6.klassinger tok på seg masker, og vi fra Worldcampus og 1.klassingene kastet peanøtter på dem mens vi alle løp rundt i gymsalen.

Megselv med flere faaarlige "oni".

Når det hele var over måtte de onde åndene unnskylde for at de var onde ånder også.
Etterpå var det klabert rollebytte, og det var absolutt morsomt det og.
Jeg lo og koste meg samtidig som jeg lærte noe om japansk kultur. Om de har såpass aktiv læring til vanlig har de det mye morsomt as.

Vi avsluttet dagen med en diskusjon om Peace & Conflict, for å forberede oss for i morgen. Vi skal til Nagasaki peace museum, for å lære om atombomen.-vi får til og med prate med et tidsvitne. Jeg gleder meg fantastisk mye.

Såh, mye som skjer og jeg koser meg stort. Verstmoren min lærer seg norske fraser, og jeg får nå være med å lage en del mat. I dag lærte jeg en rett jeg trodde jeg kunne, bare hvordan man -egentlig- gjør det. Kjempespennende, og brutalt god mat ikke minst.

Dette var vel alt for denne gang, men kommer nok med oppdateringer om ikke så aaalt for lenge igjen. På torsdag er det første show, dåg det ikke er arigattou evento, er det et show.
Vi gledar oss!

Ja, da har jeg etter mye mas endelig snart forberedt meg for alt.
Det viser seg at jeg trenger klær for å leve opp til 5 "settinger", dvs fra dress til arbeidsklær (allerede her sliter jeg i det jeg fremdeles ikke har dress-sko f.eks..(dåg jeg nu igjen har dress, fikk den tilbake i dag etter at den fikk en svipptur innom Bergen med min tante som trodde kanskje en fra den siden av slekta eide den))
Det skal innrømmes at skoene til dags dato ennå ikke er anskaffet, men jeg har årna saken jeg anså som vanskeligere.-f.eks brev fra Odd Reinsfelt for å ha med til større mennesker i Japan.
Jeg skrev et brevforslag som jeg synes var fantastisk overdrevet, og resultatet jeg fikk har gått over all forventning.
Enkelte uttak synes jeg var alt for bra.

Det kan nevnes sitater som "great experience for the young Norwegian citizen", "this magnificent globe" og "in the spirit of good will".
Om japanerne ikke setter pris på dette vet ikke jeg. (stort mere storslagent og positivt ladet brev har jeg aldri opplevd)

Tjatja, i morgen er det siste arbeidsdag, så begynner pakkingen. Vi snakker 20kg alt i alt her, og jeg må ta med alle skoparene jeg eier (pluss et par jeg hittil ikke eier) og mere forskjellig klær enn jeg vanligvis bruker over en periode langt lengre enn tre måneder. (allerede nå vet jeg at dette kommer til å bli en meget ny opplevelse)

Og på lørdag er det klabert hadetbra festen min på Prammen*. Så på facebook at noen frøkener på Rud elns også har hadetbrafest, og enkelte av mine venner som tidligere kom pga meg nå også kommer pga dem. Lurer på hva de sier til hver av oss..kommer si at de kom for oss begge, eller kommer de til å si til hver av oss at de bare kommer til hver av oss? (det kommer vel an på alkoholnivået I guess)

Jah, det var da det første årntli'e innlegget mitt her, i og med at jeg nå starter den omfattende PR jobben rundt siden setter jeg pris på all feedback.-både på innhold og gramatisk ukorrekthet. (gir meg selv unntak for bevisste staveureglemessigheter slik som "dåg" dåg, og ikke minst ord jeg (hvertfall tror jeg) delvis finner på i farten; som "staveureglemessigheter")

Og helt til sist; kommentarer kan skrives under her, og jo fler jeg får, jo morsommere er det tross alt å skrive.
(selv om det jo er smigrende å se at min "prøveoverskrift" allerede har oppnådd 111 views.-dåg hvertfall 12 av dem er meg selv)

Yesyes, håper at det blir hyppig oppdatert her, vet jeg kommer til å ha nok å skrive om fremover hvertfall.
Som David på jobben sier;
Peace.